Bøger og artikler af Jürgen Habermas på dansk og norsk
Artikler og bøger en anført under de år, hvor de originale tyske eller engelske tekster blev offentliggjort.
2023
"Grundsætninger for solidaritet: en stillingtagen" [sammen med Nicole Deitelhoff, Rainer Forst & Klaus Günther], Information, 28. november 2023.
"Et forsvar for forhandlinger", Information, 16. februar 2023. Også: "Et innlegg for forhandlinger", Morgenposten (Oslo), 24. februar 2023.
2022
Den nye offentligheten: strukturendring og deliberativ politikk (Cappelen Damm, 2023).
Den nye borgerlige offentlighed. Strukturændringer og deliberativ politik (Samfundslitteratur, 2023).
"Krigen, som ingen kan vinde", Information, 4. maj 2022. Også: "Krig og indignasjon", Dag og Tid (Oslo), 6. maj 2022.
2021
"Pandemien setter vår borgerånd på prøve", Vagant.no (hjemmeside).
2020
"Europæerne må stå sammen, ellers dør Europa", Vagant.no (hjemmeside).
2019
"Filosofien skal ikke kun bidrage til at forbedre vores viden om verden - dem skal også reflektere, hvad disse fremskridt i viden kan betyde for os!", Information, 10. januar 2020.
2018
"Er vi stadig gode europæere?", Information, 13. juli 2018.
2017
"Emmanuel Macron har skænket Europa en historisk chance", Information, 4. november 2017.
2016
"Vi har brug for at løse gåden", Information, 24. november 2016.
"Vi har aldrig givet den politiske overbygning i Europa en chance", Politiken, 17. juli 2016. Også: “Kjerne-Europa er redningen”, Klassekampen (Oslo), 19. juli 2016.
2015
"Jihadismen er en helt moderne reaktion", Information, 5. december 2015.
"Hvorfor EUs politik over for Grækenland har spillet fallit", Information, 25. juni 2015. Også: "EU's politik over for Grækenland er en katastrofe", Politiken, 27. juni 2015.
2014
"Hvis Europa skal reddes", Information, 5. april 2014.
"Et transnasjonalt demokrati", Samtiden nr. 4 (2014), pp. 108-125.
“Vi har ikke båret de tunge, sosiale byrdene sammen”, Aftenposten (Oslo), 23. Juni, 2014.
2013
"NSA-afsløringerne angår os alle", Information, 16. August 2013.
2012
"Svaret er mere EU!" [sammen med Peter Bofinger & Julian Nida-Rümelin], Politiken, 18. august 2012.
"Vi er Europa!" [sammen med Ulrich Beck & Daniel Cohn-Bendit m.fl.], Politiken, 5. maj 2012.
"Vil unionen gå på grund i et hav lunkne europæere?" Information, 24. marts 2012.
2011
"Europa må redde demokratiets værdighed", Information, 19. november 2011.
"Hvorfor skal vi holde fast i EU?", Information, 13. august 2011.
"Problemet er ikke blot økonomisk", Information, 2. juli 2011.
2010
"Europa har brug for en revitaliseret politisk klasse", Politiken, 18. januar 2011.
2009
"Arbejde, kærlighed og anerkendelse", Information, 29. august 2009.
2008
"Livet i verden efter krakket", Information, 6. december 2008.
"Hyldest til irerne", Information, 21. juni 2008. Også: "Det europæiske projekt er gået i stå", Politiken, 21. juni 2008.
"Sekulariseringens dialektik", i Peter Madsen et al. (red.), Europa - et uafsluttet projekt (Tiderne Skifter, 2009). Også: "Sekulariseringens dialektikk", Tidsskrift for teologi og kirke vol. 81, nr. 2 (2010), pp. 114-128. Forkortet udgave: "Religionens gjenfødelse", Morgenposten (Oslo), 20. juni 2008.
"Religionen som ikke vil gå væk", Jyllands-Posten, 22. maj 2008.
2006
"Politisk kommunikasjon i mediesamfunnet", i Barbara Gentikow & Egil G. Skogseth (red.), Medier og magt (Oslo: Scandinavian Academic Press, 2007), pp. 47-67.
"Europa må udvide sine horisonter", Information, 11. november 2006.
2005
Fornuft og religion - sekulariseringens dialektik [sammen med Joseph Ratzinger] (Hovedland, 2006).
Sekulariseringens dialektikk: om fornuft og religion [sammrn med Joseph Ratzinger] (Oslo: St. Olav, 2008).
”Religion i offentligheten”, Dagbladet (Oslo), 29. november 2005. Også: "Religion i offentligheden", Information, 7. januar 2006.
"Hen over hovederne på os", Information, 8. juni 2005.
"Kapitalismen tømmer det moderne for indhold", Information, 27. maj. 2005.
"En politisk forfatning for det pluralistiske verdenssamfunnet", Replikk: tidsskrift for human- og samfunnsvitenskap, nr. 21 (2006), pp. 14-27.
2004
"En bekymrende udvikling", Politiken, 22. august 2004.
"Folkeretten i overgangen til den postnationale konstellation", Distinktion, nr. 8 (2004), pp. 9-17.
2003
Filosofi i terrorens tid. Samtaler med Giovanna Borradori [Jürgen Habermas & Jacques Derrida] (Informations Forlag, 2005).
"Vor fornyelse. Efter krigen: Europas genfødsel" (sammen med Jacques Derrida), Kritik, nr. 164 (2003), pp. 8-12. Også: "Nu venter vi bare på Europas genfødsel", Politiken, 14. juni 2003.
"Tiden var dobbeltbundet. En personlig notits om Theodor W. Adorno i halvtredserne", Kritik, nr. 165 (2003), pp. 1-4.
"Ein kan ikkje føre krig mot eit nettverk" (Uddrag fra "Filosofi i terrorens tid"), Syn og segn (Oslo), nr. 4 (2005), pp. 14-20.
2002
"Populisme som handelsvare", Politiken, 15. juni 2002.
"Postscriptum", i J. Habermas, Den menneskelige naturs fremtid. På vej mod en liberal eugenik? (Hans Reitzels Forlag, 2002), pp. 131-171.
2001
Den menneskelige naturs fremtid. På vej mod en liberal eugenik? (Hans Reitzels Forlag, 2003).
Den menneskelige naturs fremtid. Bidrag til den etiske debatten om genteknologi (Oslo: Damm, 2003).
"Europa har brug for et nyt magtredskab", Politiken, 9. september 2001.
"Tro og viden", i J. Habermas, Den menneskelige naturs fremtid. På vej mod en liberal eugenik? (Hans Reitzels Forlag, 2002), pp. 172-195. Også i: Social Kritik, nr. 87 (2003), pp. 4-9.
"Begrundet afholdenhed. Findes der et postmetafysisk svar på spørgsmålet om det rette liv?", i J. Habermas, Den menneskelige naturs fremtid. På vej mod en liberal eugenik? (Hans Reitzels Forlag, 2002), pp. 11-35.
2000
"Den demokratiske retsstat. En paradoksal sammenknytning af modstridende principper?", i J. Habermas, Demokrati og retsstat. (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 73-89. Også: "Den demokratiske rettsstat; en paradoksal sammenstilling av motstridende prinsipper?", Agora, vol. 30, nr. 1 (2012), pp. 189-205.
1999
"Diskursrationalitet og refleksion", i Gorm Harste, Habermas (Forlaget Modtryk, 2002), pp. 57-61.
1998
"Rigtighed versus sandhed", i J. Habermas, Demokrati og retsstat. (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 274-314. Også: "Riktighet versus sannhet; om moralske dommers og normers forpliktende gyldighet", Agora, vol. 30, nr. 1 (2012), pp. 148-188.
"Den postnationale konstellation og demokratiets fremtid", i J. Habermas, Demokrati og retsstat (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 220-273.
"Hinsides najonalstaten? Om konsekvenser av økonomisk globalisering", J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999), pp. 325-340. Også: "Efter nationalstaten? Bemærkninger til den økonomiske globaliserings følgeproblemer", i J. Habermas, Demokrati og retsstat (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 204-219.
"Næste mål hedder Velfærdsstat Europa", Politiken, 25. oktober 1998.
"Biologi kender ikke til moral", Filosofi, nr. 1/1999, pp. 43-46.
"Modernitetsopfattelser", Philosophia, vol. 26, nr. 1-2 (1999).
1997
"Lærer vi af katastrofer? Et tidsdiagnosticerende tilbageblik på det korte 20. århundrede", Social Kritik, nr. 52/53 (1997), pp. 14-25.
"Legitimering på grundlag af menneskerettigheder", i J. Habermas, Demokrati og retsstat (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 187-203. Også: "Legitimering på grunnlag av menneskerettigheter", Agora, vol. 30, nr. 1 (2012), pp. 131-147.
1996
"Inklusjon – trekke med eller sperre inne? Om forholdet mellom nasjon, rettstat og demokrati", i J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999), pp. 299-324. Også: "Inklusion - inddrage eller indespære?", i J. Habermas, Demokrati og retsstat. (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 123-148. Og: Christian Rostbøll, Jürgen Habermas (Jurist- og Økonomforbundets forlag, 2011), pp. 94-125.
"Det sivile samfunn og rettsstaten", i J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999), pp. 65-78.
"Den europæiske nationalstat: Om suverænitetens og statsborgerskabets fortid og fremtid", J. Habermas, Politisk filosofi (Gyldendal, 2001), pp. 250-278.
"En genealogisk undersøkelse av moralens kognitive gehalt", i J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999), pp. 173-216.
"Blot et fædrelandenes Europa", i Gorm Harste, Habermas (Forlaget Modtryk, 2002), pp. 52-56.
1995
"Kants idé om den evige fred", i J. Habermas, Demokrati og retsstat (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 149-186.
"Om trosmagternes kamp: Karl Jaspers om konflikten mellem kulturerne", Filosofi, nr. 1/1999, pp. 31-42.
1994
"Om den interne forbindelse mellom rettsstat og demokrati", i Erik Oddvar Eriksen (red.), Den politiske orden (Oslo: Tano, 1994), pp. 190-199. Også: "Om den interne sammenhæng mellem retsstat og demokrati", Slagmark, nr. 30 (2001), pp. 33-42. Og i: Gorm Harste, Habermas (Forlaget Modtryk, 2002), pp. 42-51.
"Efterord til "Fakticitet og Gyldighed"", i J. Habermas - Demokrati og retsstat. (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 56-72. Også i: Christian Rostbøll, Jürgen Habermas (Jurist- og Økonomforbundets forlag, 2011), pp. 73-93, og i Ole Hammerslev & Henrik Palmer Olsen (red.), Retsfilosofi. Centrale tekster og temaer (Hans Reitzels Forlag, 2. udgave, 2019), pp. 451-487.
1993
"Kampen om anerkendelse i den moderne retsstat", i J. Habermas, Demokrati og retsstat. (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 90-122. Også: "Kampen for anerkjennelse i den demokratiske rettstat", i J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999), pp. 265-297. Og i K. Anthony Appiah m.fl., Det multikulturelle samfund (Forlaget Reflect), pp. 155-207.
"Alt håb i kritikken: frihedens bitre smag", Grus nr. 44 (1994), pp. 101-116.
"Samtale med Habermas: Vi glemmer, at de nye problemer ikke kaster nyt lys over de oprindelige", Information, 19. marts 1994.
"Fæstningen Europa og det nye Tyskland", Filosofi, nr. 1/1999, pp. 23-30.
1992
"Offentlig mening, kommunikativ makt og aktører i det sivile samfunn", i Barbara Gentikow & Egil G. Skogseth (red.), Medier og magt (Oslo: Scandinavian Academic Press, 2007), pp. 30-46. [Uddrag fra Habermas' "Faktizität und Geltung"]
"Tre normative demokratimodeller: om begrebet deliberativ politikk", in Erik Oddvar Eriksen (red.), Deliberativ politikk. Demokrati i teori og praksis (Oslo: Tano, 1995), pp. 30-45. Også: "Tre normative modeller for demokrati", i J. Habermas, Demokrati og retsstat. (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 43-55.
"Historien er igen kommet i bevægelse", Weekendavisen, 31. december 1992.
1991
"Om den pragmatiske, etiske og moralske brug af den praktiske fornuft", i J. Habermas, Demokrati og retsstat (Hans Reitzels Forlag, 2005), pp. 26-42. Også: "Om den pragmatiske, etiske og moralske bruken av den praktiske fornuft", i Agora, vol. 30, nr. 1 (2012), pp. 114-130.
"Statsborgerskab og national identitet", Grus nr. 39 (1993), pp. 80-98. Også: "Statsborgerskap og nasjonal identitet", i N. Elias & J. Habermas, Nasjonalisme og nasjonal identitet (Oslo: Cappelen, 1994), pp. 55-84.
"Truslen mod tysk kultur", Information, 31. maj 1991.
"Imod krigens logik", Information, 22. februar 1991. Også i Filosofi, nr. 1/1999, pp. 4-11.
"Fornuftens anden fallit", Filosofi, nr. 1 (1999), pp. 12-22.
1990
"Borgerlig offentlighet – i tilbakeblikk", i J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999), pp. 79-112. Også: "Forord til det nye oplag 1990", i J. Habermas, Borgerlig offentlighed (København: Informations forlag, 2009), pp. 7-44. Uddrag: "Forord til nyudgivelsen af "Strukturwandel der Öffentlichkeit", Mediekultur, nr. 22 (1994), pp. 53-64.
"Moral, samfund og etik", Politica, vol. 22, nr. 2 (1990), pp. 224-247.
1988
"Folkesuverænitet som procedure", i J. Habermas, Politisk filosofi (Gyldendal, 2001), pp. 215-249.
"Individuering gjennom sosialisering. Om George Herbert Meads subjektivitetsteori", i J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999), pp. 217-263
"Handlinger, talehandlinger, språklig formidlet samhandling og livsverden", i J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999) pp. 137-171.
"Fornuftens enhet i dens mangfold av stemmer", i Tore Eriksen & Knut Ove Eliassen (red.), Fornuftens former: Habermas og Lyotard (Oslo: Spartacus, 1995), pp. 133-158.
1987
"Historiebevidsthed og posttraditionel identitet", i J. Habermas, Samtalens fornuft (Rosinante, 1987), pp. 11-31.
"Efter metafysikken", i J. Habermas, Samtalens fornuft (Rosinante, 1987), pp. 33-62.
"Tyskerne har lært at omgås konflikter demokratisk", Information, 22. maj 1987.
"Tyske historikere bruger Sovjet til at bagatellisere jødeudryddelserne", Information 8. maj 1987.
1986
"Universitetets idé – læreprosesser", i J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999), pp. 113-136. Også: "Universitetets idé – læreprocesser", i Jens Erik Kristensen et al. (red.), Ideer om et universitet. Det moderne universitets idehistorie fra 1800 til i dag (Aarhus Universitetsforlag, 2007), pp. 195-215.
"Med pilen i nutidens hjerte. Om Foucault", Slagmark, nr. 9 (1987), pp. 106-110.
1985
"Velfærdsstatens krise og de utopiske energikilders udtørring"; i J. Habermas, Politisk filosofi (Gyldendal, 2001), pp. 189-214. Også: "Velferdsstatens krise og uttømmingen av de utopiske energier", i J. Habermas, Kraften i de bedre argumenter (Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999), pp. 45-64.
"Hegels begreb og det moderne"; i J. Habermas, Politisk filosofi (Gyldendal, 2001), pp. 43-74.
"Indmarchen i post-moderniteten. Nietzsches kritik af »det moderne«"; Kultur og Klasse, nr. 51 (1985), pp. 105-117.
"Den metafysikkritiske underminering af den vesterlandske rationalisme: Heidegger"; i J. Habermas, Politisk filosofi (Gyldendal, 2001), pp. 75-109.
"En anden vej ud af subjektfilosofien – kommunikativ versus subjektcentreret filosofi"; i J. Habermas, Politisk filosofi (Gyldendal, 2001), pp. 110-149. Også: "En annen utvei fra subjektfilosofien. Kommunikativ versus subjektsentrert fornuft", i Tore Eriksen & Knu Ove Eliassen (eds.), Fornuftens former: Habermas og Lyotard (Oslo: Spartacus, 1995), pp. 69-96.
"Det moderne samfunds normative indhold"; i J. Habermas, Politisk filosofi (Gyldendal, 2001), pp. 150-188.
"Spørgsmål og modspørgsmål. Svar til Martin Jay", Argos, nr. 7/8 (1990), pp. 145-148.
1984
"Rationalitetskritikkens grunde vande", Politisk revy, nr. 500 (1986), pp. 24-25.
"Den komplekse fornuft. Noen foreløpige svar", Profil (Oslo), nr. 1-2 (1987). Genoptrykt i Tore Eriksen & Knut Ove Eliassen (eds.), Fornuftens former: Habermas og Lyotard (Oslo: Spartacus, 1995), pp. 33-39.
1983
"Diskursetik. Notitser til et begrundelsesprogram”" i J. Habermas, Diskursetik. (Det lille forlag, 1996), pp. 25-112. Også: "Diskursetikk - notater til et begrunnelsesprogram", i J. Habermas, Kommunikasjon, handling, moral og rett (Oslo: Tano Aschehoug, 1999), pp. 105-155.
1982
"Sammenfletningen af myte og oplysning: Horkheimer og Adorno"; Sosiologi i dag, nr. 2-3 (1983), pp. 29-50. Også i dmt – Dansk Musik Tidsskrift, vol. 61, nr. 6 (1986), pp. 325-332.
1981
Teorien om den kommunikative handlen (Aalborg Universitetsforlag, 1996). [Uddrag fra ”Theorie des kommunikativen Handelns”]
Kommunikasjon, handling, moral og rett (Oslo: Universitetsforlaget, 1999). [Uddrag fra ”Theorie des kommunikativen Handelns”]
"Uddrag fra "Teorien om den kommunikative handlen" - Retsliggørelsens tendenser", i Ole Hammerslev & Mikael Rask Madsen (red.), Retssociologi. Klassiske og moderne perspektiver (Hans Reitzel, 2. udgave 2019), pp. 259-272.
"Opgaver for en kritisk samfundsteori", i Troels Nørager, System og livsverden. Habermas’ konstruktion af det moderne (Forlaget Anis, 1985), pp. 228-260. [Kapitel fra ”Theorie des kommunikativen Handelns”]
"Moderne og postmoderne arkitektur", Slagmark, nr. 1 (1983), pp. 5-20.
"Rationalitetens dialektik. Samtale med Jürgen Habermas", Nordisk Forum, nr. 38 (1983), pp. 35-46.
"Filosofien som pladsholder og fortolker". i J. Habermas, Politisk filosofi (Gyldendal, 2001), pp. 21-42.
1980
"Det moderne – et ufuldendt projekt", i Jørgen Erslev Andersen, Hans Jørgen Schanz & Per Stounbjerg (red.), Det moderne – en bog om Jürgen Habermas (Modtryk, 1983), pp. 30-46. Også: "Det moderne – et ufullendt prosjekt", i Samtiden, nr. 2/1983, pp. 4-14.
1978
Samtaler med Marcuse [red. af Jürgen Habermas] (Rhodos, 1979).
1976
"Hvad er universalpragmatik?", i J. Habermas, Teorier om samfund og sprog (Gyldendal, 1981), pp. 127-192.
1975
"Et bidrag til rekonstruktion af den historiske materialisme", i J. Habermas, Teorier om samfund og sprog (Gyldendal, 1981), pp. 194-241.
1973
Legitimationsproblemer i senkapitalismen (Fremad, 1975).
1971
"Systemteori om samfundet eller socialkybernetik", i J. Habermas, Teorier om samfund og sprog (Gyldendal, 1981), pp. 100-118.
"Forberedende bemærkninger til en teori om den kommunikative kompetence"; i Carol Henriksen (red.), Can you reach the salt? Pragmatikkens klassiske tekster (Roskilde Universitetsforlag, 2001), pp. 137-170.
1970
"Hermeneutikkens krav på universel gyldighed", i J. Habermas, Teorier om samfund og sprog (Gyldendal, 1981), pp. 69-95. Også: "Hermeneutikkens krav på universel gyldighed", Jesper Gulddal & Martin Møller (red.), Hermeneutik. En antologi om forståelse (Gyldendal, 1999), pp. 206-237.
1968
Vitenskap som ideologi (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1969).
Teknik og videnskab som ideologi (Det lille forlag, 2005).
Erkendelseskritikkens krise, (Uddrag fra “Erkenntnis und Interesse”). (Kbh. Studenterrådet, 1972).
"Den ældre positivismes intention - Comte" (Uddrag fra “Erkenntnis und Interesse”), Kritik, nr. 19 (1971), pp. 93-103.
1967
"Om Gadamers Sannhet og metode", i Sissel Lægreid & Torgeir Skorgen (red.), Hermeneutisk lesebok (Oslo: Spartacus, 2001), pp. 307-318.
1963
"Dogmatisme, fornuft og beslutning", i M. Horkheimer et al., Kritisk teori (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1970), pp. 97-123. Også i Leif Ebbesen (red.), Klassisk kritisk teori (Forlaget Reflect, 2015), pp. 186-212.
"Den akademiske dannelses sociale forandring", Kritik, nr. 9 (1969), pp. 87-104. Norsk oversættelse i Profil (Oslo), nr. 1 (1991).
"Den klassiske lære om politik og dens forhold til socialfilosofi", i J. Habermas, Teorier om samfund og sprog (Gyldendal, 1981), pp. 24-62.
"Kritikk og krise: Marxismen som empirisk historiefilosofi med praktisk siktemål", Kontrast, nr. 13 (1969).
1962
Borgerlig offentlighet – dens framvekst og forfall (Oslo: Gyldendahl Norsk Forlag & Fremad, 1971; 2. udgave 1991).
Borgerlig offentlighed - offentlighedens strukturændring (Kbh: Informations Forlag, 2009).